IT-bånd/Iliotibialbånd/Runners knee: første skritt er erkjennelse

Har man hatt en skade før, så vet man hvordan det føles og hva man skal se etter. Har man ikke så håper man det bare er en muskel som trenger litt hvile og håper det har gått bort til neste gang man skal løpe. Sådan hadde jeg det. Og jeg hadde uansett ikke tid til å ta det med ro, skulle jo løpe ultraløp om 5 uker.

Første gang opplevde det som definitivt føltes som løpers kne var 19. mai. Da jeg manglet 4-5 km av en runde på 27 km (med 600 høydemeter). Noen stikk i kneet gjorde jeg måtte stoppe. Det gikk fint å gå litt, men løpe var ikke bra. Jeg gikk litt og etter 5-10 minutter kunne jeg løpe litt igjen selv om det gjorde vondt.

Da jeg var tilbake satte jeg meg skuffet og slukøret med telefon og googlet i vei. Søren nå var jeg i problemer! Fant en fin beskrivelse som passet på NHI.no og var så heldig å finne noe av det igjen på en side som lovet forbedring på 4 UKER(!). Hurra tenkte jeg! Det er jo 5 uker til løpet, perfekt dette går bra tenkte jeg!

Nei, det gjorde jeg ikke. Fysioterapeuten ga meg noen øvelser etter løpet. Dette skal bare trenes vekk stille og rolig. STILLE OG ROLIG. Du kan trene ting som ikke går vondt å utføre, når det gjør vondt skal du stoppe. Etter løpet (RPL50) brukte jeg brukte en hel uke før jeg kunne gjøre de enkle øvelsene uten at det gjorde vondt. Det var en hard nøt å sluke der og da, at dette kom til å ta laaaang tid. Sånn for å gjøre kort prosess kan jeg fortelle jeg brukte 11 uker før jeg kunne begynne å løpe litt igjen.

Øvelsene jeg har brukt er disse og pluss de jeg fikk av fysioterapeuten:

http://www.trening.no/helse/9-av-10-ble-kvitt-problemer-med-loperkne/

https://www.fysionett.no/ovelser-for-runners-knee/

I tillegg begynte jeg å styrketrene etter 3 uker, sånn vanlig styrketrening på maskin for beinene og med strikk. Jeg føler det har bidratt mye til forbedringen.

Men erkjennelse er viktig. Dette hadde ikke tatt så lang tid om jeg ikke hadde løpt RPL50 23. juni. Det hadde ikke tatt så lang tid om jeg hadde gått til fysioterapeut med det samme. Erkjennelse er viktig!

Veien tilbake kan føles tåkete og ukjent!

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.