Det er alltid en brems

Det er vanskelig å komme tilbake etter en skade. Man må bruke god tid og være forsiktig for å få musklene og fysikken tilbake. Fysikken mister mye mer end kondisjonen og det vanskelig å holde igjen slik man unngår en ny skade. Men jeg har vært flink. Jeg lagde en plan med 10% økning hver uke som varte inntil jul. I tillegg klarte jeg også å gå i treningssenteret 1-2 gange uken for å trene styrke.

Etter jul? Tja da var jeg kanskje ikke så veldig flink egentlig. Først gikk jeg på en smell med omgangssyke. Det var ikke min feil, men jeg kunne jo ha brukt tiden på å planlegge øvelser for å trene styrke og tøye, men nei det ble ikke slik. Endte med i stedet å bruke tiden på å irritere meg over ikke å kunne løpe.

Ikke lang tid etter gikk jeg på enda en smell. Jeg løp en kjempe morsom intervall med Espen. 8×1000@4.00 min/km. Ganske fint tempo og jeg hadde en utrolig bra flyt. Med 4 km oppvarming og nedkjøling ble det også en lang økt! Den ga uten tvil mye kondisjon og styrke i beinene. Dessverre ble jeg litt støl i leggene. Og «stølheten» utviklet seg dessverre enda mer de etterfølgende ukene. Og plutselig på uke 3 – plantar facit (!!!!). Sannsynligvis var det min egen feil, at jeg ikke hadde klart å tøye nok eller riktig. Så musklene i leggen stivnet og dro i foten og senen under. Det er hva Whartons’ påstår. Det har hjulpet mye å med øvelsene fra boken.

Slutten på visen er at det er alltid ett eller annet som gjær jeg ikke får løpt slik jeg ønsket. Treningsplanen sier 4 gange uken… Det er sjeldent realiteten. Ønsket er minst 4 mil i uken men er ofte bare 3 mil. Skulle gjerne ha 1-2 fartslek/intervaller og en langtur. Langtur er kun 2 mil nå for tiden og ofte ender løping med sånn «sone 2» tilfeldig løping.

Men tror det går fremover. Uansett blir det hva det blir. Løping er jo stadig gøy.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.